Dette bør du tenke på før du bygger hytte
Halvparten av den norske befolkningen har tilgang på hytte. Mange ønsker å eie sin egen. Skal en først ta steget ut og bygge drømmefritidsboligen, så er det en del ting å tenke på først.
Det finnes en halv million hytter i Norge, og 2,5 millioner har tilgang på en. Stadig flere ønsker sin egen hytte, og om det er ved sjøen eller på fjellet – vil de gjerne få den akkurat som de vil. Før en gir seg i kast med planlegging er det en del ting en bør tenke gjennom. Her gir Berge Sag deg en oversikt.
Budsjettet
Før en gjør noe som helst, bør en ta en grundig gjennomgang over midlene en har å rutte med. Budsjettet vil være helt avgjørende for prosessen videre. Det kan være lurt å få hjelp av et byggefirma som Berge Sag, til å regne på hva de reelle kostnadene kan komme på.
– Når man bygger hytte, har det nemlig lett for å dukke opp uforutsette kostnader. Hos oss får du avtalt en fast pris du skriver kontrakt på, som gjør prosessen mer forutsigbar, sier salgs og markedsutvikler for hytter i Berge Sag, Øyvind Bråtun.
Når en først vet prisen kan det være lurt å prate med en rådgiver i banken om finansiering av fritidsbolig. Sikkerhet i enebolig, pant i den nye hytta du kjøper/bygger, forskudd på arv eller annen egenkapital når kanskje lenger enn du først skulle tro.
Tomta
Når en har fått oversikt over kostnadene og vet hva en har råd til, kan en se seg om etter tomt. Husk at tomta skal passe til hytta du har sett for deg. Er tomta du lander på flat og fin, kan du mest sannsynlig starte byggeprosessen med en gang, men har du valgt deg en tomt i kupert terreng, kan det være at tomta trenger en del bearbeidelse før selve byggingen kan gå i gang. Blant annet kan det hende du må jevne den ut, hugge trær og busker, eller drenere og rette opp. Har du et større budsjett å gå på, kan det være en god idé å ta kontakt med en anleggsgartner eller hagearkitekt for å få tips til hvordan tomta best kan utnyttes.
Etter at tomta er ferdig planert og bearbeidet, står grunnmuren for tur. Skal du bygge hytte i strandsonen, bør du sjekke om naboene omkring har vært plaget med oversvømmelser på våren. I så fall, bør du ta ekstra høyde for dette når du bygger.
Type hytte
Det er et hav å velge i når en skal velge seg hyttetype. En har gjerne sett for seg hvordan den skal se ut, hva den må inneholde og hvordan den blir mest praktisk utnyttet. Når det kommer til selve skallet på hytta, er de ulike alternativene svært ulikt priset.
– Du kan velge en ferdighytte som allerede er designet og «klar», eller du kan få en arkitekt til å tegne noe som er skreddersydd dine behov og ønsker, sier Bråtun og forklarer at begge alternativene har fordeler og ulemper.
Bruker du arkitekt så får du det naturligvis akkurat som du vil, men du må huske at det vil koste deg 100.000-300.000 ekstra.
– Velger du en ferdighytte, kan du komme unna med en langt lavere kostnader. Prosessen er raskere, og du kan være trygg på at «oppskriften» som følges når hytta bygges er godt gjennomprøvd. Men velger du ferdighytte så vil du altså ha mindre påvirkning på materialvalg og design, samtidig som sjansen er stor for at mange andre har valgt akkurat samme hytte som deg.
Har du allerede ei gammel hytte på ei tomt og ønsker en endring, så har Berge Sag en egen avdeling for byggfornyelse, minner Bråtun.
Hva kan en gjøre selv?
Det er in å være handy for tiden, og mange ønsker å gjøre mest mulig selv. Sannheten er at det sjelden er lønnsomt å gjøre for mye av arbeidet med selve byggeprosessen på egenhånd.
– Det kan kanskje se sånn ut ved første øyekast, men å administrere og utføre byggearbeid er langt mer tidkrevende enn det ser ut. Ikke minst krever det at du har kunnskap og erfaring innen byggfag. På en del av arbeidet kreves det dessuten dokumentasjon på at arbeidet er utført av en faglært håndverker, en såkalt samsvarserklæring. Mangler du denne, kan det fort bli veldig dyrt å bygge hytte, opplyser Bråtun.
Maling, tapetsering, gulvlegging, gipsing, panellegging og lignende kan en selvsagt gjerne gjøre selv og spare noen kroner.
Innlagt strøm og vann?
En annen helt elementær ting en må sjekke er infrastrukturen. Sjekk om du må sende inn spesifikke søknader til kommunen for å få koblet deg på eksisterende rør- og strømnett, eller om du må grave og legge til rette for dette selv.
– Forhør deg også med kommunen om eksisterende planer, og om eventuelle fremtidige planer. Om du har kjøpt hyttetomt et sted det ikke allerede er lagt rør, kan det nemlig bli en kostbar affære, kommenterer Bråtun.
En skal også huske på at om en skaffer seg ei hytte en vet en ikke kommer til å tilbringe altfor mye tid på, så er frost den vanligste årsaken til vannskader. Vann som fryser til is øker volumet med omtrent ti prosent, og kan føre til at vannfylte rør sprekker. Husk derfor alltid å stenge hovedvanntilførselen når du forlater hytta og lukke alle lufteventiler og vinduer.
– Snakk gjerne med en hytteselger hos oss, vi kan sjekke disse tingene for deg, avslutter Bråtun.
Andre saker
Slik holder du torvtaket ditt vedlike
Det er mange gode grunner til å velge torvtak på hytta. Men hvordan holder man det fint? De fleste hyttefelt – særlig på fjellet, består av hytter med kledelige, grønnkledde torvtak. Det er mange gode grunner til dette; det er fint å se på, det er rimelig, eller kommunen har det som krav i reguleringsplanen. Men så er det med torvtak som med alt annet som er flott å se på - det krever vedlikehold. Langsiktig gevinst Og hvordan gjør man det? Hvordan sørger man for at taket på den nye hytta, holder seg like flott og funksjonelt, år etter år? – Det s...
Hvor mye snø tåler taket på hytta egentlig?
Hvor mye snø tåler taket på hytta egentlig? Når det er godt med snø på fjellet, og Berge Hytta får jevnlig telefoner fra hyttekunder som lurer på hvor mye snø som egentlig kan bli liggende på taket, før det utgjør skaderisiko. Her er svaret... Det finnes mange gode råd mot snøtunge tak. Og vet du når hytta di er bygget så vet du også mer om når det er på tide å ta grep. – Er hytta oppført før 1979 så tåler taket mindre, enn om den er fra 1980 eller nyere, forklarer avdelingsleder i Berge Hytta, Sten Arve Nornes. Hyttene fra 1979 og før, tåler nemlig bare inntil 50 cm tørr, ga...